Den nye bloggen

Det er flere år siden jeg har skrevet noe på denne bloggen, og det er flere grunner til dette.
For det første ble min mann syk, svært syk. Jeg satt igjen alene med barna, og et midlertidig vikariat. Dette gikk ut desverre,jeg fikk flere vikarjobber i kommunen, men det ble mye reising. Jeg jobbet så mye jeg kunne mens jeg fullførte utdannelsen min, og var alenemor. I tilegg til 80% jobb tok jeg 60stp på et halvt år. To uker etter jeg hadde levert inn siste eksamen fikk jeg lungebetennelse og kyssesyka oppå. Kyssesyka fikk langvarige konsekvenser for meg. I flere år har jeg slitt med "fatigue".
I tilegg fikk jeg ikke lønn, og jeg hadde ikke opparbeidet meg noen rettigheter i folketrygden for å kunne få arbeidsledighetspenger. Nav ville ikke gi sosialstøtte fordi de mente at jeg var såpass ung at jeg ikke behøvde å eie et hus, og mente jeg skulle selge det. Så vi hadde ikke en inntekt å leve på lengre, men en halv en. Denne tiden var tøff, så jeg sluttet å skrive. Det var vanskelig å skrive om å spare penger når han ikke hadde noen. Jeg skammet meg. Alt gikk i minus, og det var ingen å be om hjelp heller. Men jeg greide meg, og nå er jeg tilbake. Alene med to barn, og nytt domene. Jeg kjøpte domenet alenemamma.no i fjor, men tilbragte så mye tid på jobb at jeg ikke fikk tid til å skrive.
Så for de som har lyst til å følge med videre er jeg på www.alenemamma.no (så fort jeg får sida opp å gå).

Et nytt år, og nye nyttårsforsett

I det nye året starter kanskje de fleste med å være blakke, jula både koster og smaker mye. Dette ble ikke tilfelle for oss.

Bloggen min handler om å leve på lite penger, det er nemlig noe jeg har vent meg til å gjøre det siste året, ettersom vi bare har ei inntekt, nå derimot har vi to. Og etter sommeren vil jeg tjene enda mer enn det jeg gjør nå. Men nå som vi har to inntekter står vi ved et veiskille, skal vi fortsette å leve som før? Eller skal vi nå som vi kan, øke forbruket vårt?

Med å leve som før mener jeg slik: vi har handlet inn all middagsmaten en gang i mnd, og frukt og grønnt, melk, kjøttpålegg hver uke. Vi spiser god og sunn mat, men prøver å holde kostnadene nede ved å lage mest mulig mat fra grunnen av. Barneutstyr som Reimadresser, gummistøvler og litt klær har jeg ofte kjøpt på Finn.no, luer og andre ting har jeg strikket selv (bodyer og strømpebukser kjøper jeg nye). Jeg har lett etter tilbud på ting jeg trenger overalt. Jeg har funnet fått og kjøpt gamle møbler som jeg har pusset opp selv (de ble veldig fine), Vi har en stor gammel tv, men ingen kanaler, tv har vi levd godt uten, for man kan se omtrent hva man vil på internett. Ting som vi trenger i hjemmet, for eksempel kommoder etc, har jeg ventet med å kjøpe til vi har en god krisebuffer. Det samme gjelder pynteting, tepper, vintergardiner og bilder til å henge opp på veggene (vi flyttet inn i april).

Fristelsen er nå å kjøpe inn noe vi "trenger" hver måned, for det har vi jo råd til i tilegg til å spare det vi har gjort. Med inntektsøkning på mange flere tusen kroner mer enn det vi er vant med så ser vi flere muligheter.

Men er det så lurt? Vi har jobbet hardt for å holde forbruket lavt, og vi har faktisk klart å leve veldig behagelig, så hvorfor skal vi slutte nå? Hvor går pengene egentlig hen da? Jo.. til tant og fjas... Til kafeer og dyre dingser vi verken trenger eller egentlig vil ha.

Så vi kommer til å fortsette å leve på lite penger. Og bloggen vil fortsette å hete det også! Og i hvertfall i Februar, jeg har nemlig ikke levert inn skattekortet mitt i tide.. (tidlig frist der jeg jobber..)

Det er heldigvis bare jul en gang i året!

Jula er endelig over, og det er nesten ett helt år til neste jul. Nå kan jeg puste lettet ut, og gå tilbake til hverdagen igjen.

Som vanlig hadde jeg planlagt jula allerede i August. Jeg skulle lage fotobøker til besteforeldrene, og kjøpe gaver til alle andre minst en måned i forveien, det er som regel billigere med gaver før juleinnpakningene kommer. Julekortene skulle jeg vente med til de kom på tilbud på fotoknudsen. Jeg skulle kjøpe nye gardiner til jul, og putte plantene i hvite blomsterpotter. Alt skulle være vasket, gode kaker skulle være bakt på forhånd og frøset ned (vanlige kaker, ikke disse tørre jule-slagene som ingen andre enn fuglene spiser). Og etter pepperkakehuset ble pyntet skulle jeg ta imot venner og slekt.

Slik ble det ikke! Fotobøkene ble laget på en lørdagskveld og var ferdig 3 om natta, mange av årets begivenheter ble glemt, men den kom i hvertfall i tide. Julekortene lagde min mann, men han glemte å skrive dem (han skulle ta på seg det), så jeg satt å skrev litt bak på kortet og navn og adresser sent søndagen før jul.

Jeg hadde flere eksamener uka før "jule-uka". Og når de endelig var over, var det julebord på lørdagen. Søndagen ble ødelagt fordi jeg la meg ikke før 5 på morgenen.
Mandag og Tirsdag var det jobb, og jeg var sliten. Sliten etter eksamener, og alt annet styr. Men jeg vasket klær til den store gullmedaljen og andre ting.

Onsdag ble det straks travelt. Vi fikk vasket litt i huset, men ikke på langt nær så mye som vi hadde planlagt, vel pytt pytt. Så gjenstod en haug med baking og mat innkjøp. Og ikke minst: gaver (tilogmed til småen). Så mannen og jeg trasket på handlesenteret i flere timer på lille julaften for å kjøpe inn maten vi skulle spise, og gaver. Gavene kom heldigvis av seg selv. Småen fikk bare en liten ting av oss (småen er ung, og hadde allrede fått over 20 gaver i posten til småen), de andre gavene holdt vi så billige som vi kunne (uten å gi skrap). Og gardinene ble det ikke noe av, vi fant ut at det er mer moderne med sommerlige gardiner i jula enn det folk tror (nei... det er ikke det, men man skal også tenke litt økonomisk.)

Pepperkakehuset ble pyntet, og ei kake ble bakt. Så kom slektninger og venner. Det ble igrunn ikke noe bedre av den grunn, vennlige klemmer ble til diskusjoner som ble til kritikk, som førte til annen ubehagelig kommunikasjon, noen vil jo så absolutt ha jula som de alltid har hatt den (selv når de skal feire den hos andre), at de trumfer igjennom med ting som kan overraske alle og enhver (best å ikke si mer om den saken)

Alt i alt ble det en god jul likevel. Familien samlet med gode venner til mat og pakke åpning. Men jul er slitsomt, og mest slitsom er det for den som skal ta i mot alle gjestene og lage maten. Økonomisk er det også slitsomt. Er det noen som vet hvor mye ribbe, pinnekjøtt og annen mat koster å holde 10 stykker med? Jeg vet det nå (for første gang).

Godt Nyttår alle sammen, hilsen fra den urutinerte blå-nissen!

Å fly med drittunger.

Nå kommer jula snart, og stadig flere nordmenn velger vekk ribba og pinnekjøttet til fordel for å feire jula i varmere strøk. De fleste barnefamilier velger å bli hjemme, men slettes ikke alle, noen drar sydover. Og når de drar sydover, så blir de små med.

Småen min er nærmere to år nå, og jeg har flere ganger tatt med småen på flyreise. Ofte har vår famlie på tre måttet dele vår seterad med disse barna som reiser alene. Det er igrunn koselig for både dem og for oss, fordi den 10 eller 11 åringen som sitter i setet ved siden av, har mer enn gjerne lyst til å underholde barnet vårt, de fleste barn liker jo små barn og har lyst til å vise dem alt fra leker de har med seg til hva de liker best ved fly maten. 

Og får vi ikke slikt celebert selskap på turen, så må vi fint underholde småen selv. Vi må ut å gå i gangen flere ganger, der møter vi veldig ofte på mange mange bestemødre som bare mååå hilse på ungen vår, og småen får strekt litt på beina sine. Enkelte flyturer har jeg måttet bruke hele flyturen på å bare gå opp og ned midtgangen for at småen skal få strekke på beina, jeg og pappaen bytter da en gang i halvtimen eller noe slikt. 

Men så er det disse drittungene i setet foran oss... Disse har barn som bare skriker og hyler hele tida. (Nei det var alstå ikke barna jeg kaller drittunger, men foreldrene.) Jeg har reist mye i løpet av livet, og sett mange foreldre på tur. Jeg tenker ikke på foreldre som har barn med kolikk, de er halveis tilgitt i mine øyne(men hvis de vet at barnet har kolikk, burde de virkelig da dra på fly-turer som varer over to timer?)

Barn er enkle vesen, de trenger å bevege på kroppen sin. En femåring vil syntes det er veldig spennende å utforske midtgangen til et fly, gå opp og ned og opp og ned. Femåringen er opptatt, og grininga blir borte. Derimot finnes det drøssevis med foreldre som forventer at tegneserie-hefter, bøker og hva nå enn slags tv-programmer på flyet skal underholde barna, samt masse godteri. De er slitne. De har sikkert pakket koffertene hele natta, og har reist lenge, ventet i masse kø, og nå vil mor sove, far også.

Barna deres derimot, vil ha underholdning. De har som mor og far reist langt, kjedet seg mellom alsakens kontroller og bilturer, og de trenger å strekke på beina sine. Etter å ha blitt overøst med godterier og tv-programmer, har de både vondt i magen og kjeder seg. Så setter de igang å hyler. Mor kjefter, far kjefter og turen blir ikke bedre av den grunn, for hverken disse eller oss rundt. 

Men de slitne foreldrene kan ikke ta seg tid til sin egen søvn nå, da får de bytte på. Når du har med barn på tur, så er det din oppgave å passe på de, og passe på at de får strekt litt på beina, og får i seg mat som er passende. (Ja dere slipper igjennom sikkerhetskontrollen med både barnemat, snacks og drikke til barn. Dere må bare mate poden med det når sikkerhetsvaktene ser på.)

Mange vil nok mene at dette er drøyt å påstå, det finnes jo fler par med 4 og flere barn, men er det ikke forsvarlig å reise med to foreldre og 4 barn, så ikke gjør det heller. Ta med noe flere voksne til å passe på, eller bli hjemme. Poden skal også ha en god tur. 

Banken ringer og er bekymret for meg.

Banken min ringte meg i dag (den ene av de tre jeg bruker), og lurte på om noe var galt. (ja det var det de spurte meg om.) Er det hyggelig at banken min er bekymret for meg tenkte jeg.

Etter at den vennlige dama hadde stilt spørsmålet: "ja vi ringer fra .....sparebank for å spørre deg om det er noe galt." "hæ?" var mitt svar. "Jo du skjønner at vi har ikke registrert noen aktivitet fra deg på en stund." "Hvordan er det mulig?", svarte jeg da. "Jeg har jo lønnskonto hos dere, og sparer i flere fond." "Ja jeg ser det", sier dama, "men vi ser at du ikke har registert forsikringer hos oss." "Men det er da ikke noe galt likevel", svarte jeg. "Også har du ikke BSU her, men jeg ser du sparer i fond."

Dama gikk da over til å fortelle meg at hun hadde pratet med en kollega som kjenner meg, og han hadde sagt at jeg kanskje hadde skiftet kundeforhold og at han trodde jeg hadde både forsikringer og BSU i en annen bank. "Forsikrigner har jeg i Tryg Vesta, forklarte jeg, jeg ønsker nemlig å være fri til å velge mine egne avtaler hvor jeg selv vil." "Og det er helt rett at BSU har jeg i en annen bank."

"Da skal jeg skrive ned dette på kundeprofilen din", sa dama. "Nei, ikke gjør det", sa jeg. "Jeg setter ikke pris på at banken min skal skrive om meg." "Men da vil vi jo bare ringe igjen om ett år". "Helt i orden", svarte jeg, "da prates vi neste år, takk for samtalen!"

Så banken min var alstå bekymret for meg. Nå har jeg hørt det også, tenkte jeg. Jeg har omtrent alle fondene mine i den banken, og har en lønnskonto der. Samt at jeg er innom dem når jeg skal ordne noe. Det var litt for åpenbart at dette var en slags "selgende samtale". Kanskje mest fordi den stakkars kunerådgiveren ikke var så veldig flink til å ordlegge seg på en salgsfremmende måte, og at jeg er blitt skeptisk etter å ha lest gjesteinnlegget til STAAB på Formuebyggeren: Bankens kunderådgiver: en ulv i fåreklær.  (les denne artikkelen!)

Men når begynte bankene med dette? Er det bare meg som er litt utenfor?

Gavekalender, er det så lurt i lengden?

Helt siden vi flyttet sammen har jeg laget både påskegg og gavekalender til min mann. Dette vet jeg han setter pris på, og det er min måte å gi han noe spesiellt. Påskegget er fullt av søtsaker jeg vet han liker, julekalenderen inneholder som oftest ting han trenger; nye sokker, undertøy, super-undertøy o.l. samt godteri.

I år var det på tide å inkludere småen. Det blir jo litt rart om pappa skal ha slike ting og ikke småen på 2. Men dette blir mitt første og siste år med gavekalender. Småen har selvsagt vært takknemlig og selv om ikke gavene koster all verden, så har jeg likevel bestemt meg for at det ikke er verdt å starte opp en slik tradisjon. Til neste år husker nok ikke småen årets julekalender uansett, heldigvis.

Jeg fikk nemlig høre noen historier på jobben min om hvor ille disse kalenderene kan bli. Første eksempel var fra barn: "jeg har bare to kalendere jeg", "jeg har fem, en månetoppen, en lego, en sjokolade og en gavekalender, den siste husker jeg ikke" Det er stor variasjon på hva barn får, men en ting er sikkert; de får litt for mye syntes jeg. Mange får gaver som dvd-er og klær i pakke-kallenderene som er laget av sin velmendende mor, og de blir vant med å få. Hva blir det igjen å gi til jul da? (joda, barn trenger masse, men trenger de seriøst alle disse gavene?). Barn nå til dags er veldig bortskjemte, og så fort en i barnehagen eller klassen får noe, så får resten det og etterhvert. Det er kun de kjedelige foreldrene som holder igjen.

De ander eksemplene jeg hørte var fra kollegaene mine. "jo jeg gir barna gavekalender, og har gjort det siden de var 8, nå er de 20 og jeg prøver å betale meg vekk fra det, men det går ikke, de vil ha". "Svigerinna mi sender gavekallender til dattera si som bor i Nord-Norge hver jul, og hun er 27". Mødre forteller om deres velmendende gavekalendere, og til slutt hører man at det er gått litt over styr med disse gavene. Oppfinnsomheten er jo ikke alltid på topp, og når økonomien blir bedre, så har man råd til å gi finere gaver i denne kallenderen.

Men er det så lurt med disse kalenderene med gaver i? Jeg vil si at det spørs hva du kjøper til barna til å ha i kalenderen. Vi foreldre gjør ofte oss selv og barna en bjørnetjeneste ved å gi dem for mye ting. Barna til kjipe og kjedelige foreldre de husker fortsatt å si takk når de får noe, det er det mange andre barn som ikke gjør. Det er ikke fordi de er frekke, de har bare ikke lært det fordi de har vært vant med alle disse gavene som til stadighet kommer. Vi foreldre gjør det alle sammen, ikke av vond vilje, men vi mange føler et visst press på å skulle gi de gavekalendere.

Da småen var født, så lovte jeg at jeg skulle gjøre hva som helst for han. Men det jeg ofte glemmer er at det betyr ikke å si ja til ting, det betyr at jeg må stramme meg opp og si nei. Jeg må ta opp kampen for å oppdra småen, slik at ikke småen selv setter seg til dårlige vaner senere i livet. Ser flere enn meg linken mellom barn som er overøst med gaver fra de er små, og når de er voksne unner seg litt for mye på et allerede overbelastet kredittkort? Jeg tror på at for at barn skal vokse opp til å bli sterke og smarte individer så trenger de grenser, de trenger å lære seg realtiteten, og de trenger å ikke bli overøst med ting hele tiden.

Tenk godt over hvor mye gaver du egentlig trenger å gi, og ha et mål med det du gjør. Det finnes nemlig andre ting du kan gjøre som ikke trenger å tømme lommeboka di.

å motivere seg selv ved eksamenstider...

Jeg oppdaterer ikke bloggen like ofte som jeg pleier for tida. Dette skyldes at jeg snart skal ha eksamen.
Straks jeg setter meg ned for å pugge til eksamen, finner jeg ut noe å skrive på bloggen. Så jeg må rett og slett nekte meg selv tilgang til bloggen min flere dager i uka.

Det er ikke at jeg ikke er motivert til å ta eksamen, men livet mitt har også andre emner. Jeg har full jobb nå, jeg har barn, mann og hus (som ikke vasker seg selv). Min gode mann er en god støttespiller. Han rydder, vasker og tar klesvaska for tiden, slik at jeg får tid til å lese. Akkurat nå står han å baker brød, og tror at hans kone sitter å jobber med eksamenslesninga si, det er feil, jeg sitter på bloggen min.

I går vasket han på badet, og mens han brukte en halvtime på det, så satt jeg på facebook for å se hva som skjer i verden. Jeg har jo selvsagt en unnskyldning for å gjøre som jeg gjør, jeg er jo sliten etter abeidsuka mi.

Disse unnskyldningene hoper seg opp etter hverandre, jeg kan nemlig gi gode grunner til at jeg trenger å slappe av, jeg jobber fra 8 til 16 hver dag på en krevende jobb (som jeg liker veldig godt), småen får tenner for tida og har ikke sjelden holdt meg våken. Småen har vært syk denne uka, noe som har ført til flere netter uten søvn. Og... jeg er forkjøla, da passer det vel best å ikke slite seg selv ut...

Jeg gjør jo også selvsagt husarbeid, noe jeg mye heller vi gjøre enn å sitte stille å lese til eksamen. Husarbeid er sjeldent så gøy som midt i eksamensrushet.

Men så må jeg bare ta meg sammen, logge meg av facebook og bloggen min og lese.

Hvordan motiverer du deg til eksamensstresset?

Skal man legge til kollegaer på facebook?

På Torsdag hadde jeg en hyggelig samtale med en kollega før jeg forlot jobben. Jeg er vikar så jeg har ikke akkurat all verden med venner på jobben, samt at det kun er 2 stykker som er på min alder, resten er 10 år eldre og oppover. Så det var kjekt at en av kollegaene mine hadde lyst til å prate med meg.

Han er nok rundt 10 år eldre, og er alltid vennlig (mot alle tror jeg). Så jeg bestemte meg da jeg kom hjem for å legge han til som venn på facebook. Men etter en stund kjente jeg at jeg angret litt. Jeg er i midten av 20 åra, og facebook er noe jeg har blitt godt vant med de siste årene. Liker jeg folk godt nok, så legger jeg de til. Det er mange som meg, hvis man har lyst til å bli kjent med folk så legger man dem til på facebook. Eller som en slags gest, du var snill mot meg, jeg legger deg til på facebook for å vise at jeg satt pris på det.

Jeg vurderte etterpå å legge til sjefen min på facebook, men kom på at jeg ikke hadde lyst til at han skal kunne se alle mine private bilder (og når jeg sier private, så mener jeg ikke bilder som inkluderer hverken alkohol eller lite klær, men bilder av meg og min familie som jeg har grundig tenkt over å dele med de jeg vil). Trenger han virkelig å vite hva slags filmer jeg liker? Hva slags musikksmak jeg har? Eller hva slags humor jeg har?

Og da tenkte jeg på kollegaen min, burde jeg egentlig ha lagt han til? Jeg har en annen kollega som venn på facebook, men han er jeg venn med utenfor jobb også, og han kjenner meg godt. Men denne andre kollegaen, hva kommer han til å tenke når han ser bilder av meg og min familie på facebook? Hva kommer han til å tenke om min humor? Og viktigst av alt, er vi egentlig venner?

Skal man egentlig legge til kollegaer på facebook?

Å miste fokus.

Det er liten tvil om at det lønner seg å sette opp et budsjett for hver månedslønn, og hva den skal gå til. Etter noen måneder med busjett og regnskapsføring ser man raskt hvor pengene vanligvis går hen, samt at man må regne med sesongen (har man barn betyr det parkdresser og ull om høsten og vinteren). 

Når jeg setter opp budsjett har jeg lett for å gremme meg over enkelte av postene som jeg sytnes burde kortes ned (her er budsjettet mitt for denne måneden). Så jeg barberer de godt, litt mer enn jeg behøver. 

Det er viktig å spare penger, og etter helsa vår så kommer sparing, 10% av inntekt. Uheldigvis har vi hatt måneder med lite inntjening, så sparingen kunne kanskje ha vært noe lavere de månedene, men... sparepenger er viktigere å ha enn nye klær eller dyre dupeditter. 

Denne måneden derimot føler jeg at fokuset mitt ikke er helt på topp. Jeg har begynt å jobbe fullt, og jeg er veldig glad i jobben min. Men med jobb føler en ting til med, noe å ha på seg. Klesskapet mitt er igrunn fult nok som det er, men ikke årets mote. Det er vel lettest å holde seg unna folk, da får man sjelden lyst til å fornye garderoben, men det går jo ikke. 

Å lære seg å leve på lite penger tror jeg er viktig, uansett hvor mye i inntekter man har, for pluttselig en dag står man der uten noe særlig inntekter. Noen mennesker mister jobben, og finner ikke ny, andre blir syke og får ikke sammen lønn, andre igjen går for eksempel konkurs. Da hjelper det lite at man har tjent masse penger, med mindre man faktisk har oppsparte midler. Jeg tror at alle må lære seg å leve på lite, for å kunne greie det om noe skulle intreffe. 

Målet mitt er å leve på lite penger en god stund, og ikke øke forbruket like mye som inntekten stiger. Da kan jeg nemlig spare penger til ting jeg virkelig har lyst på, for eksempel en ferie til Påskeøya. 

Men denne måneden har jeg gått litt ut i gamle vaner igjen, jeg har nemlig vært å shoppet, over dobbelt av det som er i busjettet mitt. Det er ikke så lurt. Det er lett å miste fokuset, alle gjør vel det fra tid til annen, men hvordan drar vi oss inn igjen? Ikke bare når det gjelder penger og budjsett, men også når det gjelder skole. 

Har du noen gode råd? Hvordan drar du deg inn igjen når du mister fokuset?

Hvordan DU kan handle inn mat til en hel måned.

I innlegget mitt under, kan du lese hva jeg handler inn av mat til en hel måned, men for de fleste kan dette bli langdryg lesning om kjøttdeig, leverpostei og frokostblandinger. Her skal du få ei liste over hvordan nettopp du kan handle inn mat for en hel måned.

1. Det er først og fremtst viktig å lage ei middagsliste over hele måneden. Sett opp ei liste, helt frem til neste lønningsdag over hva du skal spise til middag. Dette kan vil gi deg flere gevinster enn bare det økonomiske, du får se hva du faktisk spiser, og har mulighet til å variere maten din litt mer. 

    2. Ting du kan handle inn å fryse: Kjøttdeig, Koteletter, Fisk (kjøp frossen fisk), Ost (del opp i porsjoner og frys... dette går fint ann).  Se over middagslista di, ser du kjøttdeig på lista skriv ned kjøttdeig, deretter setter du en strek etter kjøttdeig for antall middager du skal ha det til. Så må du tenke hvor mye kjøttdeig du bruker, er du bare en person, så er det en halv pakke. Når du kommer hjem fra butikken med pakkene med kjøttdeig, åpne de, og frys halv og halv kjøttdeig. 

3. Tørrmat: Tørrmat som for eksempel, ris, pasta, frokostblandinger, pakker med saus, mel, sukker etc, dette kan du lagre i skapet ditt. Se over middagslista di, skriv ned. Det kan være vanskelig å regne ut hvor mye frokostblanding som går, men prøv deg frem. 

4. Hermetikk: hermetikk er holdbart lenge, finn ut hvor mange bokser hakkede tomater du trenger, eller ananas, kjøp inn. Men ikke kjøp inn mer enn du trenger (med mindre det er tilbud på noe du bruker mye av)

5. Dessert. Vær ærlig med deg selv, kan du ha godteri stående i skapet uten å konstant spise? Hvis ja, så kjøp inn det du skal ha. Har du andre huset som ikke kan holde seg unna, så bare gjem godteriet fra dem.

En boks med iskrem er forresten kjekt å ha i frysere, og noe søte kjeks i skapet i tilfelle gjester. (Som sagt såfremt du klarer å holde fingra unna fatet) 

6. Melkeprodukter:

Dette må du handle inn en gang i uka, så her handler du bare inn for neste uke. 

7. Pålegg: 

Det er en del pålegg du kan handle inn å oppbevare i en måned og lengre, for eksempel syltetøy. Kjøttpålegg derimot kjøper du fersk hver uke

8. Frukt og Grønt: 

Poteter kan du som oftest handle inn og oppbevare kaldt. Kjøp en måneds rasjon av poteter. Salat kan du ikke gjøre dette med, så det må du ta ukentlig. Men trenger du salat hver uke? Tenk over hva du faktisk spiser. Hvis du ikke liker salat, og ingen andre heller finnes det andre sunne ting du kan kjøpe. 

Selv om du tar denne turen til butikken, så må du ta deg en tur en gang i uka for påfyll av frukt, melk, egg, pålegg etc. Så det er ingen stor krise om du glemmer noe. 

Har du ikke handlet inn for en uke av gangen enda engang, må du prøve dette i et par uker først, så ser du fort hva du trenger i løpet av en måned. 

Dra alene!!! Sett igjen ungene med pappa, bestemor eller betal noen andre for å passe dem. Du trenger ikke små som flyr rundt beina dine og maser om godteri.

Fordeler med å handle inn for en måned av gangen: 

• Det er tidsbesparende og energibesparende, å handle inn middag rett etter jobb er slitsomt.
• Du har alltid mat i huset når du trenger den.
• Det er økonomisk
• Du får en oversikt over hva du faktisk spiser på godt og vondt, kanskje det er noe du vil endre med kostholdet ditt? 

Under ser du hva jeg kjøper inn for en hel måned av gangen....

Og slik fyrer du billigst. 

Å handle inn mat for en hel måned.

I går var den store dagen, dagen som kommer med 4-5 ukers mellomrom, som krever at jeg handler inn mat til en hel måned. Enkelte ting kan man jo bare handle inn for en uke av gangen: frukt, grønt, melk, yoghurt og kjøttpålegg, mens andre ting kan man kjøpe inn til en hel måned.

Å handle inn mat til en hel måned krever at man har laget en liste over alle middagene man skal ha den kommende måneden, og at man kikker i fryseren for å se hva man allerede har av kjøttdeig, ferdigpizza, iskrem, pølser, fiskepinner osv. I fryseren bør man bare lagre ting i 6 mnd.

Tørrskapet kan fortelle hvor mye ris, pasta, frokosblanding, kaffe, kjeks etc du har. Kikk etter før du går i butikken. Jeg glemte det flere ganger, slik at jeg har et lager av ris til de neste fem månedene.

Kjøleskapet forteller deg hva du bør bruke opp litt raskt, og hva du kan ta utgangspunkt i. Det er mye å spare på å bruke all maten du kjøper.

Etter middagslista var fullført, måtte jeg se over hva jeg trengte, jeg gikk gjennom alle middagene og samlet opp ingredienser som er holdbare i fryser eller tørrskap, og dette handlet jeg inn i går:

Tørrmat og Hermetikk:

2 pakker med Tandori
1 Lasagne
1 Mousaka

2 pakker Havrefras (usikker på om det holder til hele måneden)
2 God Morgen fra axa, en blå og en grønn pakke
Store Havregryn (vi blander store havregryn og frokostbl. fra axa i en stor beholder, billigere og mer variert)
Små Havregryn

2 pakker Tortilla (jeg kjøper som regel Coop sine, de har gode ingredienser i motsetning til FP og Landlord, og er billigere enn de fra Santa Maria)

1 pakke grønne erter (vi lager ertestuing til fire middager fra denne pakka, vi lager stuingen, så fryser vi den i 4 beger)

2 pakker barnegrøt. (småen spiser sjelden dette for tida.. men vi håper jo, for her er det nemlig jern i)

1 pakke Hamburgerbrød

1 pakke grove pastaskruer
2 pakker spinat tagiatelle

First Price Kjøttkakesaus (den inneholder 4 pakker, og er billig, men god)
Økonomipakning med Brun Saus

2 pakker FP Jaffa Kaker
1 stor Melkesjokolade
1 pakke potetgull

3 bokser hakkede tomater med basilikum og oregano
3 bokser hakkede tomater med hvitløk
3 bokser bønner

1 pakke tørre røde linser
1 pakke ristede gresskarkjernefrø


Kjøtt


2 pakninger med frosne svinekotletter, (det er ca 6 koteletter i hver) (å nei.. disse glemte jeg å kjøpe i går...)

1 pk. Bacon (denne deles i to og fryses ned)

5 pakker kjøttdeig (jeg kjøper de på Coop, de koster 27 kroner, og er like gode som Gilde sine)

1 pakke med middagspølser (fryses ned to og to)

Fisk

2 bokser med fiskeboller (Coop sine, de smaker godt og prosenten med fisk er bare 5% mindre enn Bjelland sine, Coop sine koster også bare 9,90 kroner, mens bjelland koster vel rundt 30 kroner)

2 pakker med Coop Fiskekaker

Fiskepinner til to middager

En pakke laksefilet fra First Price

En pakke seifilet fra FP, som skal til fiskegrateng


Pålegg

1 glass Kirsebærsyltetøy
1 glass Eplesyltetøy
1 stort glass Jordbærsyltetøy
1 glass bringebær syltetøy

1 stor ost fra Coop (denne deles i tre, og to av delene fryses ned)

Fersk leverpostei (denne er til denne uka)

1 brunost

6 egg (vi kjøper kun økologiske egg)

1 pk First Price skinke


Melkeprodukter (til neste uke)

2 pakker Tine Yoghurt
1 pakke barne youghurt
Rømme
Biola
7 liter melk (2 hel, 4 lett, 1 ekstra-lettt)


Frukt og Grønt

2 Grapefrukt
2 kg appelsiner
1,5 kg bananer
1,5 kg epler
2 Avocado
0,5 kg tomater

Salat
Agurk
Paprika
Broccoli
2 kg poteter
3 søt-poteter

Ingefær


Frossen:

4 pakker frosne blåbær (til smoothie)
1 pakke spinat
1 tricolor iskrem


Drikke: 

4 coop frokostjuice (vi juicer for det meste selv... men greit å ha)
4 coop eplejuice

1 flaske med saft

1 stor flaske farris

2 små cola (vi er ikke så glade i cola, men vi drikker det om vi blir syke, veldig kjekt å ha, cola kurerer mer enn man skulle tro :o)


Kosttilskudd: 

1 tran
1 sanasol



Puh...., det var en slitsom tur, som krever proviant. Men å handle inn på denne måten sparer oss masse masse tid, samt at vi alltid har mat i huset, middagene for den enkelte uka kan jo trossalt byttes om hvis man har alle ingrediensene. Og, vi har alltid en enkel løsning i hus, for eksempel ferdigpizza, i tilfelle noe skulle dukke opp, og vi ikke får tid til noe ordentlig middag.

Vi lager masse mat fra grunn av. Kjøttkaker steker vi opp 4 porsjoner med, og fryser de ned, Fiskegratengen lager vi to porsjoner av gangen, og fryser halvparten ned, samme med lasagne, dette lønner seg økonomisk, og sparer tid når man da skal spise neste porsjon.

Budsjett for November-Desember

Inntekter
T. Lønn		21000
Meg Lønn		6600
Barnetrygd		960
Kontantstøtte		670
sum inntekter		29230
Utgifter
Faste Utgifter:
Huslån		6450
Strøm		1800
Kommunale avgifter		1000
Lånekassa		4600
Telefonbruk		500
Forsikring		0
Internet		450
Spotify		100
Barnehage		1880
sum faste utgifter		16780
Variable utgifter:
mat		4200
Vitaminer/kosttilskudd		300
Sko		0
Klær		500
Bil		2000
Reise/Transport		200
Småen hygiene		200
Voksen Hygiene		400
Vaskeartikler		200
Lege/tannlege		400
Hage		200
Hus		100
Opppussing/vedlikehold		200
Fisker/utefugler/dyr		200
Gaver		500
Skole		400
Julegaver		0
Trening		400
Hobby		0
Andre Regninger		0
Julekallender		300
Uforutsette utgifter		0
Sum variable utgifter		10700
Sum alle utgifter		27480
Sparing
Fond		600
T.		0
Meg		150
BSU		1000
sum sparing		1750
Sum budsjett		0

Kredittkortet fra IKANO

Jeg tror det var i forrige uke jeg fortale at jeg også har fått meg kreditt. Jeg kjøpte en mobiltelefon på Elkjøp en lørdag, og hadde ikke de 2000 kronene jeg skulle bruke på telefonen tilgjengelig.

Jeg trengte en ny mobil, det er sikkert og visst, som vikar trenger man det, man blir nemlig ikke sjelden ringt opp på morgenen når folk er syke. Hadde e-posten min kunne vekke meg om morgenen slik mobilen kan, så hadde jeg ventet lengre. Men nei, jeg hastet og kjøpte på kreditt.

Når man ber om denne kreditten på Elkjøp fyller man så ut en søknad om et ikano kredittkort på 40 000 kroner, slik at man får regninga og kortet i posten. Hittil har jeg desverre ikke fått noen regning, med kortet fulgte med to brosjyrer: 1. Et Ikano Visa velkomstilbud som gir meg 5% rabatt på alt jeg handler en hel måned, og en annen "bruksanvisning" som slettes ikke forteller hele sanheten om dette kortet.

Bruksanvisningen forteller meg at ikano visa tilbyr meg gode betingelser: bare hør: oppstartsgebyr kroner 0, Årsavgift kroner 0, Varekjøp kroner 0. Og jeg har intill 50 dagers betalingsutsettelse. Wow kan vel alle og enhver tenke. Jeg betaler nemlig gebyr for visakortet jeg har fra banken, årlig, dette er alstå gratis? Nei! Fortsett å les du.

På baksiden av arket de har klistret mitt nye røde og pene visakort, står det med liten skrift: Ikano Visa avtalevilkår. Jeg hopper rett til nummer 12. Betalingsbetingelser. Et minstebeløp på 3% av utestående beløp skal betales hver måned, men kikker jeg litt lengre ned så ser jeg  at nominell rente per år er 19,2%, (nominell rente er den årlige renta, mens den effektive er den nominelle pluss andre gebyrer som kommer hver termin.) Den effektive renta på dette fine kortet er;
Opp til 1000 kroner: 20,98%,
Opp til 10 000 kroner 31,64%
Og der stopper jeg for jeg har jo 2000 kroner jeg har lånt av Ikano.


Jeg savner regningen som ikke kom, jeg søkte jo om to måneders betalingsutsettelse, likevel kunne de jo sendt meg regningen? Ikkesant? slik at jeg kan betale med en gang. Istedet får jeg en velkomstbrosjyre som ikke bare lar meg bruke opp 40 000 kroner på en måned, men jeg får 5% rabatt på alt jeg kjøper.

Min mann sa at nå står vi ved et veiskille, nå kan vi velge å shoppe hele helgen, slik at Hallgeir Kvadsheim kommer på besøk neste år, eller vi kan klippe istykker dette fine julerøde kredittkortet.

Sånn nå er saksa henta, og kortet blir klippet i skrivende stund, det skal sendes rett tilbake til Ikano. Regningen kommer til å bli betalt straks den kommer oss i hende. Men denne manglende regningen, jeg spekulerer på om den ikke blir sendt til oss før et par uker før betalingsfrist, slik at vi kanskje ikke skal kunne overholde den?

Da var månedens regnskap gjort!

Jeg og mannen min har nå sittet i en time og gjort ferdig regnskapet for Oktober/November (vi går fra den 10 til den 10)

Resultatet kan overraske alle og enhver!

Inntekter denne måneden har vært:  29 400 kr

Faste utgifter: 15 377 kr

Variable utgifter: 10 188 kr


Sparing:

T. konto: 1200
Meg konto: 150
Fond: 1600
BSU: 900

Overraskelsen var atotrekkene mine på fond. Jeg la de inn for fire år siden da jeg var student og ikke hadde oversikt over økonomien. Etter jeg har blitt eldre har jeg ikke kvittet meg med trekkene, bare trekt pengene ut fra kontoen i tide, men denne måneden siden jeg hadde glemt at jeg hadde penger stående, har det blir trekt 1600 kroner fra lønnskontoen min, så resultatet av sparing ble denne måneden 3750 kroner. Samt at vi har gått 200 kroner i overskudd denne måneden.

Denne måneden trodde vi at skulle bli årets verste, ettersom vi hadde glemt å regne med de kommunale avgiftene som kom så pluttselig på oss, samt at internettregningen valgte å dukke opp, barnehagebildet ble tatt og flere andre ting.

Jeg kan rett og slett ikke tro at det har gått så vel denne måneden med økonomien :o)
jeg har oppdatert sida med sparekonto og fond, og jeg skal finne nøyaktig hvor mye huslån vi har slik at jeg kan skrive det opp også.

Nå skal jeg legge beina opp på bordet for å se film på internett.

PS: Hallgeir Kvadsheim, kan ikke du komme på besøk til oss? Jeg er helt sikker på at du både ville likt maten vi serverer og økonomipapirene våre.

Dersom jeg vant 20 millioner i lotto.

Nå har jeg nettopp lest Aksjebloggen sin artikkel om å utnytte universets sterkeste kraft, og jeg innser at jeg burde sette meg mer inn i aksjer. Jeg har veldig lyst, men jeg er som andre kvinner litt usikker.

I mellomtiden skal jeg dele mine lottodrømmer. Dette er bare en tilfeldig lottokupong.

I min familie har vi hatt en gammel lottokupong som har gått i arv, fra min farmor og min farfar til min far, og etter at min far gikk bort i fjor eier jeg denne tallkombinasjonen de har spillt på. Hver lørdag i flere år. Nei.. de vant aldri noen store beløp, men familien min koste seg med fantasien om å vinne i lotto.

Jeg går ofte å dagdrømmer om å få en super gevinst i lotto, desverre har jeg aldri utnyttet denne lotto rekka, jeg har ikke spilt lotto på fire år, og i mitt liv har jeg nok ikke spillt lotto mer enn 5 ganger. Likevel går jeg å dagdrømmer om å vinne i Lotto. Jeg vet nemlig akkurat hva jeg skal gjøre med pengene:

1. Kjøpe drømmehuset til min mann. Mannen min leide ett gammelt hus da vi møttes, som han ville kjøpe, men en dag kom det en mann på døra og fortalte han skulle kjøpe det. Min man prøvde å by på huset, men tapte budrunden. Vinner jeg skal jeg kjøpe det huset til oss, bygge det ut og sette inn vannboren varme, varmepumper og lage et energieffektivt hus.

2. Gi 2 millioner til mamma. Min mor er fantastisk, hun har vært en streng oppdrager og lært meg det meste jeg kan om penger og forbruk. Hun har gitt meg skyllebøtte på skyllebøtte for mitt tidligere høye forbruk, noe jeg nå forstår faktisk krever mer enn å bare gi meg en tusenlapp for å være "grei"

3. Investere i utleieleiligheter. Dette er en av mine store drømmer, å investere i utleie. Jeg tror det er slik man kan gjøre seg rik. Begynner man forsiktig med en leilighet og utvider forsiktig uten å overdrive tror jeg at man kan sakte øke formuen.

4. Sette av penger til å hjelpe barna med bolig. Men nei.. mine barn kommer ikke til å få penger til å bruke. Man lærer seg ikke pengevett ved å få tildelt penger ut av det blå.

5. Investere i aksjer, men da ringer jeg aksjebloggeren og Staab først.

6. Kjøpe en splitter ny volvo.

Hva ville du gjort dersom du vant i lotto?

Spare til barna.

Hva slags sparingform lønner det seg å spare i til barna? og hvor mye?

I vår husholdning har småen en flere tusen på sparekonto og flere tusen i fond. Dette er gaver fra gavmilde besteforeldre, oldeforeldre, grandtanter og andre venner og slektinger.

 Til bursdager, jul og dåp så får barn både gaver og pengegaver. Disse pengene setter vi alltid rett inn på konto, de er småen sine penger. Jeg forstår at folk kan behov for å bruke pengene til barna, men jeg tror at hvis man først låner av disse til å "kjøpe kaffe", så mister man fort oversikten, derfor lar vi dem stå der for å godgjøre seg.

Vi har ikke spart noe til småen selv. Det er det flere grunner til. For det første har småen ganske mye penger på konto, småen er første barnebarn, og siden det ikke enda er kommet flere barnebarn, så vet vi at småen kommer til å få enda mer penger i gave, for eksempel til jul. Da konsentrerer vi heller oss om det daglige så lenge, som å spare opp en buffer til husholdningen.

Småen sine fond. (bestefar jobber med fond, så her er det fond med høy avkastning, og han bytter fond dersom fondet skulle begynne å dale). Disse fondene står i bestefars navn så lenge, for vi vet hvor dyktig han er til å tjene, og vi vil ikke at småen skal miste utdanninsstøtte om 18 år. Men her kan du se hvordan du velger det beste fondet.

På småen sin sparekonto står ting i ro, som sagt sparer vi ikke. Vi kunne lett ha satt av en hundrelapp i måneden, men er da sparekontoen beste måte?

Jeg vurderer nemlig å opprette BSU konto til småen. Setter vi av en hundrelapp i måneden, så må vi også gjøre det når vi får flere barn, det har vi råd til. Og da blir beløpet rundt 1200 kroner i året per barn.
Etter 18 år, så blir dette i over kant av 20 000 kroner som er satt inn, pluss renta som kommer av dette. Småen går da glipp av i overkant av 4000 kroner i skattefradrag som småen kunne ha fått dersom småen ville klart å spare fullt BSU beløp.

Men ikke alle klarer å spare fullt BSU beløp. Å sette av 20 000 kroner i året er nærmest umulig dersom man studerer. Og når man er kommet ut i arbeidslivet så har man også store utgifter.

Så.. skal vi sette av en hundrelapp i måneden på BSU til småen? Hva syntes du? Og hva gjør du?

Er det noen som vet hvordan jeg kan...

sette inn blogger på de andre sidene jeg har også... (jeg har laget meg ei ny side...) kan jeg legge til kommentarfelt og gjøre at jeg kan lage blogginnlegg der også?

Dagen med gode nyheter.

Selv om jeg har vært hjemme med influensa i dag, har jeg måtte gjøre ærend. Slik er det i småbarnslivet. Men til min store overraskelse har jeg fått flere gode nyheter enn jeg ventet.

1. I banken. Jeg var innom nettbanken for å sjekke saldoen, det koster jo 550 kroner å EU-teste en bil, og jeg visste at det var minst 600 kroner på kortet, men litt usikker på hvor mye mer det kunne være. Pengene skulle gå til EU godkjenning. Mat har vi, og lønna kommer på fredag.
Til min store overraskelse fant jeg ut at jeg hadde fått ei lønning på 2100 kroner jeg hadde glemt bort. De hadde stått der siden den 12. Oktober. Det i tilegg til de 600 kronene jeg visste stod der.

2. EU godkjenningen. Nei bilen ble ikke godkjent, det var noen mangler og reparasjoner som kommer på rundt 10 000 kroner (det er igrunn ikke så ille), og at jeg har helt til April  2011 å gjøre det på. Jeg trodde jeg måtte EU godkjenne bilen i November i år, nå lurer jeg på hvem som ga meg den ideen. På den andre plusssiden så er bilen helt(nesten i hvertfall) kjørbar frem til April.

3. Jeg hadde klart å unngå trekk på Odin fondet mitt i Sparebank 1 i det siste, (jeg bruker 3 forskjellige banker) jeg har overført penger til sparekontoen der istedet. Ingen fare med det, det blir bare mindre sparepenger. Men, jeg har ment å ringe banken å avbestille Odin sparingen min, jeg har nemlig hatt Odin Europa, noe en slektning av meg som jobber i Sparebank 1 foreslo. Det var ingen lur plan. Avkastningen har nemlig latt vente på seg, og jeg tror i forrige måned at den endelig ikke gikk i minus.
Men i dag ringte jeg endelig banken for å si ifra om at jeg ikke ønsker å spare i Odin Europa mer. Jeg vurderer Odin Finland eller Odin Sverige,  men ikke akkurat i dag, jeg må lese litt mer om de først.

På minussiden fant jeg ut at strømregningen på 1800 kroner ikke hadde blitt trekt fra vår regningskonto slik som den skulle, så der ryker noe av pengefunnet mitt.

Men alt i alt er jo dette gode nyheter.

Den store EU-godkjenningsdagen..

I dag er dagen her, og det er mindre enn en time til bilen vår skal på EU godkjenning.

Det blir spennende å se hva som mangler for at den skal bli godkjent.

Hvis det er kun bulken foran om mangler så kan vi velge å rette opp den, men er det derimot kommet rust på de bærende enhetene som følge av vannlekasjen, så må vi få oss en ny bruktbil...

Dette blir spennende for vår økonomi.

Vi har nemlig verken nok på bufferkontoen til en ny bil, og i følge Tom Staavis rett gjeldsnivå, så er det slettes verken ideelt eller en god ide å ta opp nytt lån... 

Venter i spenning...

Og til dere mekanikere som lagde falske EU godkjenninger.. bare å ta turen hit. Neida.. det skal jo være trygt å kjøre med bilen vår...

(min) Julehandel på internett :o)

Noen av dere syntes nok det er tidlig å begynne med julegavene, men jeg liker å være ute i god tid, og jeg liker å slippe unna handlemaset på det nærmeste storsenteret. Det er nemlig litt av et mareritt syntes jeg å gå rundt i julekaoset med irriternde julesanger (jeg liker noen av dem), og barn som hyler (det gjelder og min egen pode..).

Så jeg handler på internett. Noen syntes dette er en skummel transaksjon, mens andre er vant med det. Jeg er det, det gjør nemlig at jeg kan sitte å shoppe på en søndag i ro og mak mens poden og mannen er i svømmehallen, eller nå som jeg sitter på sofaen med en sovende syk pode og influensa selv.

Våre foreldre får fotobok fra Fotoknudsen, vi lager en som vi da bestiller to kopier av. Denne gaven er en sikker vinner for småbarnforeldre. Her kan du sette inn alle de søte bildene av barna, den kommer i posten etter en uke, pakk den inn, ferdig. Vi lager to sider for hver måned i året, med litt tekst på... Normal pris ligger på rundt 300 kroner per bok. Fotoknudsen reklamerer med 100 kroner per bok, men det er gjerne noen ekstra bilder som skal med likevel...

Vi har til sammen 6 søsken. Disse gavene kommer fra litt forskjellige steder.

I fjor kjøpte jeg gaver fra Firebox til min bror, han er glad i gadgets.
Her er et godt eksempel: Støvsugeren Henry, som suger opp smuler og støv fra tastaturet:

Vi kjøpte en rosa PC fra NetonNet til lillesøstera til mannen min, ikke like fin som denne desverre. NetonNet fører et bredt utvalg med alt fra mobiltelefoner, kjøkkenmaskiner og tv-er, og jeg vil påstå de har lave priser. 

Engelske TopShop er også et godt valg til jenter, her har de siste "highstreet mote" til en grei pris, særlig nå som pundet fortsatt er lavt..  Engelsk mote forundrer meg ofte, men her er det gode kjøp til jenter fra 14-30...

Så lenge pundet er lavt kan det også være veldig gode kjøp fra Engelske Amazon. Særlig barnebøker på engelsk er populært i vår familie til barna i skole alder. Da kan de lære seg litt engelsk med lettleste og morsomme bøker.

Til poden og våre venner sine barn så kjøper jeg ofte fra Manhattan Toy. Denne leketøysgiganten har blitt særlig populær de senere årene, jeg vil påstå at lekene har høy kvalitet, men jeg får desverre ikke betalt for å si det. Den populære wozit kommer herfra.. (om du har hørt om den..)

Også til hverandre.. en nesten umulig oppgave syntes jeg... I fjor kjøpte jeg en mobiltelefon til mannen fra NetOnNet, og han ga meg et koselig smykke fra en lokal gulsmed... Han bruker nemlig lille julaften til å traske rundt i butikker :o) 

Men.. et godt råd, kjøp julegavene så tidlig som du kan... det er billigere nå enn rett før jul, og du får mer for pengene. Det er jo du som betaler for gavepapiret fra butikkene med julemønster på... Dessuten er dollaren og pundet fortsatt lavt. Syntes du det er skummelt å spare penger med handel utenlands... så prøv heller NetOnNet det er norsk, og du sparer en del der og...

God Julehandel på internett...

Her har også DinePenger kommet med gode råd om trygg julehandel på internett.

Jeg har et bedre råd til dere damer...

enn denne her
..særlig til dere som har "giftet dere til penger".

På blogginnlegget jeg skrev om å dele pensjonspoeng etter endt ekteskap, fikk jeg mange kommentarer. Som for eksempel en som lurte på hvorfor damer som hadde hatt seg med en millionær skulle ha en bedre pensjonslønn enn ei som har jobbet og slitt som kassadame i alle år... Jeg prøvde da å argumentere med at disse andre damene jobbet og slet hjemme, men når jeg innså at de stakkars kassadamene måtte hjem etter endt skift å gjøre husarbeid hele kvelden kom jeg til kort.

Hvis man så gifter seg med en mann som tjener godt, si noen millioner i året, så vil det jo virke idiotisk å jobbe og slite for rundt 200 000 i året. Han tjener jo godt nok for begge, ikkesant? Men så vil man jo gjerne være forsikret for fremtiden, og det er du ikke når du velger å være hjemme med barn. Da har du prioritert barna, det er jo vel og flott det. Barn er heldige som har mødre som tar seg tid til dem.

Men.. er det virkelig så gøy for barna å gå hjemme med mor, dag ut og dag inn? Jeg selv studerer fulltid(nei.. jeg rekker ikke å delta på undervisning), og jobber 60%. Poden min er i barnehagen 60%, og tiltross for at den er bare året, elsker han å være der de tre dagene i uka han er der. Man behøver nemlig ikke å enten jobbe, eller være hjemme, det finnes en middelvei.

Men du lurer sikkert på hvorfor du skal jobbe 60% i en butikk for 130 kroner timen når mannen din tjener flere tusen i timen... Nei.. det behøver du ikke... Men du må jo gjøre noe. Så....

Ta deg en utdannelse!! En utdannelse er en slags forsikring for kvinner. Man tjener bedre enn ufaglærte, og man kan faktisk få jobber man er interessert i å jobbe i. Jeg har selv jobbet i butikk i 7 år, og vet at det kan bli monotont i lengden. Og tjener mannen din såpass at du ikke behøver å jobbe, så har han vel råd til at du tar deg en utdannelse.

Hvorfor skal kvinner begrense seg til å være mor og kone? Det finnes nok av eksempler på kvinner som blir veldig paranoide fordi de er redd mannen skal forlate dem. Da holder de seg i form så godt de kan, vasker huset og shopper pene klær. Som om det skulle være noen forsikring. Menn liker noen de kan prate med. Og man holder lettere på en mann hvis man har andre interesser enn utseende på hus og seg selv. Hvem skal vaske huset lurer du sikkert på? Jo.. en hushjelp som kommer noen dager i uka, disse jobber for noen hundrelapper i timen og kan være utrolig effektive, er du gjerrig så får du heller få deg en Aupair, de passer til og med barna dine.

Og skulle da mannen din gå fra deg, så har du faktisk en utdannelse å falle tilbake på. Barnebidrag varer nemlig bare i 18 år.

Dette rådet er forresten også til dere andre damer, ta dere en utdannelse! Det gir deg større trygghet, og en bedre følelse av selvverd.

Min blogginntekt...

Det skal sies at denne bloggen ble bare startet fordi jeg hadde lyst til å skrive. Men etter jeg fant ut at jeg kunne tjene noe, så ble jeg interressert i å prøve det ut.

Denne bloggen er snart to uker gammel, og jeg har greid å tjent inn 63 kroner. Hvis man ser på folk som starter opp en bedrift, så tar det vel 2-4 år før man går i overskudd... så slik sett er det store penger :o)

På disse to ukene har jeg hatt rundt 1000 besøkende :o)

Men.. dere... hvordan kan jeg forbedre meg?

Dagens Billigprodukt.

Forrige lørdag bestemte jeg meg for å teste flere First Price produkter.

Her er ett jeg kan anbefale (nei jeg får ikke betalt for dette, det er igrunn derfor FP kan ha så billige produkter...)

First Price Orange Cakes.

Jeg liker ikke First Price sine vanlijekjeks, de syntes jeg smaker som brødskalk med altfor mye vanlijesukker og sukker på.... Cookies har jeg ikke prøvd enda...

Men disse smaker alstå fortreffelig og om ikke bedre enn andre Jaffa Cakes på markedet.

16,90 for 300 gram.

nam nam nam

Kjøleskapet ditt spiser penger

Sist lørdag fortalte jeg om min ukentlige handletur, og om matlistene vi skriver en gang i måneden. Det jeg derimot ikke fortalte om var et annet forarbeid vi gjør hver uke (prøver å få gjort hver uke er vel rettere sagt). Vi rydder og vasker kjøleskapet. 

Vi har et stort kjøleskap, og har tidligere opplevd å måtte kaste masse mat fordi vi ikke hadde helt oversikten over hva som var der. Nå derimot har vi kjørt en strengere linje, hver fredag skal kjøleskapet vaskes og ryddes. All gammel mat kastes og hyllene i kjøleskapet blir vasket. Det er en kjapp jobb om man gjør det ofte, den går unna på ca 20 minutter. 

Dette er også en jobb som betaler godt. Vi får nemlig oversikt over all maten vi oppbevarer der, og når det begynner å bli på høy tid den blir brukt opp. Noe mat kastes jo selvsagt, men det er en heller sjelden opplevelse for tida. 

Vi har et sortert kjøleskap. Kjøttpålegg og annet kjøtt er i øverste hylle. Kjøttpålegget holdes avskilt fra kjøttet som er tatt inn til tining for å ha til middag. (det sistnevnte er alltid pakket i plast, og har sitt eget hjørne)

Deretter kommer melkeproduktene som yoghurt, rømme, ost, osv. 

Så kommer egg, fiskepålegg, kaviar etc. 

Så er det en tom hylle til middagsrester, dessert, kaker som blir bakt osv. 

Nest nederst har vi syltetøy, røbeter i lake, oliven etc... 

Og helt nederst er det frukt og grønnsaker. 

Kjøleskapet vårt er organisert etter hva som trenger mest og minst kulde. Øverst i kjøleskapet er det som regel kaldere enn nederst (det er i hvertfall slik i vårt), derfor oppbevarer vi kjøtt og ost, fisk og egg i de øverste hyllene. Slike varer trenger å ha det kaldt for å få en god holdbarhet. Frukt og grønnt derimot er det motsatt med, de skal ikke ha det så kaldt, ellers kan det hende de fryser for mye. De holder seg lengst nederst i kjøleskapet. 

Om jeg vasker hele kjøleskapet så grundig at jeg tar ut all maten og ut alle hyllene, eller om jeg bare tørker av hver enkelt hylle så resulterer det i det samme; jeg får nemlig se all maten som oppbevares, fordi jeg må flytte ut eller rundt maten for å få vasket. Når jeg da skriver den ukentlige handlelista på lørdagsmorgen så vet jeg hva jeg har i kjøleskapet av mat, mat som jeg ikke trenger å kjøpe dobbelt opp av. 

Dette sparer oss for alt fra en femtilapp til noen hundrelapper i uka... 

Men det er uten å nevne den hygieniske fordelen ved dette. Man slipper å få matforgiftning fordi altfor gammel mat står i kjøleskapet og smitter annet mat, og vi slipper å bli syke av det.

Så... slik hindrer du at kjøleskapet spiser opp pengene dine. (også vet å kjøpe et kjøleskap som er energieffektivt... men det kan vi ta en annen gang...)

Hvorfor kan vi ikke dele pensjonspoeng ved skilsmisse?

Jeg ligger fortsatt godt an som kone, jeg har jobbet ved siden av studiene mine i flere år, og har tjent noen pensjonspoeng allerede. Han har ikke jobbet i fullt så mange år. Men på de siste to årene som han har jobbet, har han tjent slik at han har snart flere pensjonspoeng enn meg.

Jeg jobber 60-80% mens han jobber 100%. De dagene jeg er hjemme sitter jeg i hvertfall ikke stille, og det går langt mindre tid til å leke med poden enn det går til alle klesvaskene, vask av bad, kjøkken, stue, gangen, soverom, gjesterom og barnerom.... Og... skifte sengetøy, re opp sengene, vaske hyller etc... Dagene jeg er hjemme er slitsomme. Men når helga kommer har jeg da tid til å finne på noe med mannen min og poden. Det gjør det verdt det. Mannen min er svært fornøyd med denne ordningen.

Så hvorfor da kan vi ikke få delt pensjonspoengene våre? Jeg er hjemme og jobber for husholdningen. Dere som jobber 100% og har små barn vet hvor umulig det er at alt skal gå opp. Man er for sliten til å lage ordentlig mat hver dag og for sliten til å planlegge noe kjekt. Dessuten går helgene til husarbeid... Jeg er derfor hjemme slik at vi kan få mer tid som en familie.

Ved "vanlig" skilsmisse, så får man med seg ut det man tar med seg inn i ekteskapet og deler alt man har bygget opp sammen. Det syntes jeg er rettferdig. Så hvorfor da kan vi ikke dele pensjonspoengene våre? De man har tjent opp i ekteskapet?  Man lurer på på hvorfor man skal det, men jeg har noen gode eksempler.

I sommer skilte mora til venninna mi seg, hun er 62 år. Det var ikke frivillig fra hennes side. De hadde vært gifte fra de var 20. Han hadde funnet seg ei annen dame han heller ville være med. Men dette var ikke bare grusomt for mora til venninna mi, ettersom hun fortsatt elsket denne mannen hun trodde hun skulle tilbringe alderdommen med. Det ble også et sterkt økonomisk fall.

Hun hadde vært hjemmeværende i alle år, det var mest fordi han ønsket det, slik at han kunne bygge seg opp et eget firma. Han jobbet hardt på jobb, og hun hadde alt ansvaret for barna, huset også videre...
Men firmaet gikk det dårlig med, slik at han satt igjen med lite å dele med ekskona ved skilsmisse....

Likevel hadde han tjent opp en flott pensjonspott, og hun blir minstepensjonist om tre år... I mellomtiden må hun be Nav om hjelp.... Han derimot.. han har fått seg en god jobb hos et annet firma, så om ett års tid tjener han god lønn igjen... Slik kan han leve mot pensjonistilværelsen....

Dette er ikke noe særtilfelle... Du kan argumentere med at mora til venninna mi burde visst bedre... Hun burde ha jobbet, men hun valgte å støtte mannen sin.

Jeg syntes kvinner burde kunne velge å støtte mannen sin, uten å måtte gå å bekymre seg for at han kansskje drar fra dem og de blir sittende med ingenting... Hvorfor kan vi ikke dele disse pensjonspoengene ved skilsmisse? Man burde vel strengt tatt ikke gifte seg med noen man ikke kan dele pensjospoengene med?

Her er i hvertfall gode råd før vi får gjennom en slik ordning...

Og her er Tom Staavis inlegg om nettopp å dele inntekten innad i ekteskapet.

Treningssenter, luksus eller noe alle trenger?

I fjor etter endt svangerskap fant jeg ut at atsmaen min hadde forverret seg, og at jeg ikke lenger klarte å trene noe særlig ute i kula. Men jeg prøvde, flere ganger, og det endte med det samme resultatet, vondt i lungene.

Jeg har trent aktivt fra jeg var 15 med ulik trening. Svømming, jogging og diverse stryketrening. Styrketrening er noe jeg alltid har trent på senter. Selv om jeg har matte hjemme, og et par små vekter og strikk til motstand så greier jeg ikke helt å motivere meg for styrketrening hjemme.

Kvinner trenger å trene. Særlig stryketrening er viktig for kvinner, ikke bare fordi selvtilitten er høyere når magen og armene ikke disser, men på grunn av at vi skal føde barn, og at det beskytter oss dersom vi skulle utvikle beinskjørhet. Jeg er i midterste kategori, jeg har tenkt meg en unge til, men jeg har ingen planer om å bli gravid før jeg får mer styrke i kroppen. Å gå rundt med en stor og tung mage er lettere dersom man er godt trent....

Menn trenger også å trene. Menn trenger å holde seg i form, for selvtilitten og for å prøve å hindre hjerte- og kar sykdommer (som sniker seg på etter pondusen er etablert.), og mange andre grunner som jeg ikke helt har oversikten over...

Så jeg lurer.. hvordan skal vi trene? Skal vi kjøpe inn utstyr selv og trene hjemne, eller skal betale for et medlemsskap på vårt lokale treningssenter?

Jeg kan argumentere godt for å trene på senter, men på mitt eneste lokale senter koster treningen 400 kroner i måneden pluss en innmeldingsavgift på 500 kroner.... Her må man være medlem i minst ett år...,  det blir den nette sum av 5300 kroner....  Det hjelper lommeboka lite at jeg vet med meg selv at jeg kommer til å benytte meg av treninga minst 3 ganger i uka, at det er sosialt, og at jeg får gratis personlig trener med på kjøpet som hjelper meg å tilpasse treninga.

Så hva er dette? Luksus som jeg burde spare inn penger på? Eller er det en nødvendighet som jeg bør sette av penger til?

Hva gjør dere andre?

Bilen...

For  litt over ett og et halvt år siden kjøpte vi en bil av noen venner av oss. Bilen var sjekket grundig av en mekaniker og var i topp stand. Fordi de kjente oss, fikk vi bilen for 29 000 kroner. En ford stasjonsvogn fra år 2000. En super bil, som var god å kjøre og god plass til barnevogn og annet utstyr vi måtte trenge.

Tre måneder senere like etter poden kom til verden, så datt eksospotta av. Så måtte registerreima skiftes på bilen, det kostet litt. Vi kjøpte service på bilen, og det kostet også en del tusenlapper. Så kom høsten, og regnet begynte å strømme ned fra himmelen. Og.. like inn i bilen vår..,mekanikerene brukte flere timer på å prøve å reparere lekasjen.. men fikk det ikke til... Det var oppstått en vannlekkasje (som ikke hadde vært der fra før..) og bilen fikk stadig våte gulv. Vi la ut aviser, og prøvde å tørke opp vannet. Vi satte den i garasjen, men som andre så må også vi på jobb når det regner. Regnhetta følger alltid med. Vi har desverre gitt opp å tørke opp fukten i bilen... (ja.. vi har prøvd omtrent alt...)

Neste gang vi var på verksted for å skifte noe (nå minnes jeg ikke hva det var for noe, men det kostet i hvertfall...), fikk vi beskjed om at bilen kunne maks vare i 4-5 år til på grunn av at vannlekasjen sannsynligvis kom til å medføre rust på bærende enheter.

Så.. skulle mannen min på fyllinga med noen varer noen måneder tilnake,  og lagde en stor bulk i sida på bilen da han kjørte inn i noe skrap. Den gikk ikke på forsikringa vår... Så vi må nok ut med rundt 10 til 15 tusen kroner for å få rettet denne. Det har vi alstå ikke gjort.. For vi har jo ikke lyst til å bruke en krone mer på bilen om den ikke blir EU-godkjent.

Og... neste uke er tida for å se om den blir godkjent eller ei... Blir den det kjører vi bilen til den står... Men gjør den ikke det så må vi ha ny bil.... (vi er avhengige av å ha bil dessverre...) Og å finne en bruktbil er ikke vanskelig, spørsmålet er... prisklasse... hvor mye skal vi ut med på en annen bil?

Skal vi kjøpe en eldre bil som kommer til å bli ett pengesluk? eller skal vi kjøpe en nyere bruktmodell som forhåpentligvis ikke kommer til å kreve hauger av reparasjoner...

Neste tirsdag er dagen vi får vite det... vi venter i spenning...

Jeg har gjort det jeg og...

I helga røk mobiltelefonen min. Jeg er avhengig av å ha mobiltelefonen. For tiden lever jeg av å være tilkalligsvikar de dagene jeg ikke har undervisning. Da ringer telefonen ofte ved 7-8 tida på morgenen, og den blide sjefen min spør pent om jeg har tid til å jobbe. Tilkallingsvikarieringen er i hvertfall halvparten av levebrødet mitt.

Jeg trenger også å ha mobilen til å orientere meg hvor min mann befinner seg hen, når vi skal hjem om dagen. Vi har en bil og to forskjellige arbeidsplasser, busser er det ikke så lett å finne her vi bor...

Men nå har jeg i hvertfall etablert mitt behov for å ha en mobiltelefon. Det gjorde jeg også på lørdag, og fant fort veien til Elkjøp. Der fant jeg meg en mobiltelefon. Jeg bruker allerede et billig One Call Abonoment for 200 kroner ut året (nei jeg får ikke betalt for denne reklamen dessverre...), så jeg ønsker ikke bindingstid. Jeg kikket og kikket og fant meg omsider en mobiltelefon jeg tenkte at jeg kan leve godt med. I en grei prisklasse. Like under 2000 kroner.

Problemet var at jeg hadde ikke så mye penger å bruke på mobil denne måneden. Jeg tenkte lenge på om jeg heller skulle kjøpe en for 400 kroner, nei tenkte jeg.... det blir bortkastede penger.. Så jeg kjøpte meg denne telefonen jeg ville ha. PÅ KREDITT......

2 måneders betalingsutsettelse for kroner 99. Joda.. det var nå greit nok tenkte jeg...  Men så viste det seg at ikke bare hadde jeg kjøpt en mobil på kreditt... neida.. jeg hadde også søkt om et kredittkort fra IKANO bank på 40 000 kroner... med... 30% rente dersom det skulle gå til forfall....

Dette er et veldig knepent triks syntes jeg... at man faktisk får et kredittkort på 40 000 kroner.. og med 30% rente... tenk om jeg hadde kommet til å bruke de 40 000 kronene og måtte betale den høye renta.. Ja.. det er sikkert mange der ute som faktisk gjør det, og det er jo slik IKANO og andre tjener penger..

Så snart kortet kommer i posten skal jeg klippe det opp i biter å sende det tilbake til IKANO... Og regnina kan jeg betale ved hjelp av sparekonto.

Tanke til neste gang: Hastverk er lastverk, neste gang skal jeg vente til en ukedag og gå i banken der sparepengene bor...

Hva hindrer deg å kutte forbruket? Komfort sonen din....

For noen år siden ble jeg kjent med en artig fyr, han kom fra en rik familie på østlandet men hadde flyttet til vestlandet for å bli eplebonde. Han klarte å kjøpe seg et hus med en eplehage på rundt 300 til 400 trær.

Man tjener ikke allverden med penger når man er eplenbonde. Men dette er en mann som vet å klare seg. Til tross sin høye utdannelse velger han å ikke jobbe så ofte, han jobber litt med det han er utdannet til, og litt deltid i en butikk som hjelp for venninnen som eier butikken. Likevel så har denne mannen mer oppspart enn det jeg kan drømme om på flere år.

Han lever på minimalt. Han er en av dem som tror på å leve på lite. Når han jobber på butikken så tar han med seg utgått mat hjem og fryser ned. Han kjøper ellers billig mat, eller bytter epler mot sauekjøtt og andre ting, han varmer opp huset sitt bare med ved (og kler alltid godt på seg). Han strikker, plukker blåbær og lager syltetøy av, han snekrer ting, og han kjører rundt med en gammel toyota. Det er beundringsverdig hvor lite han klarer seg på i måneden. Men ta ikke feil, jeg kommer ikke til å bli slik. Likevel har jeg masse å lære av han, han har nemlig turt å forlate komfort sonen sin, og funnet seg en ny.

Vi har alle en komfort sone som gjør at vi ikke klarer å senke forbruket vårt. Vi skal jo selvsagt ha en komfort sone, for mat skal vi ha på bordet og tak over hodet. Men denne sonen kan også være for stor. Vi kan ha for store behov i forhold til hva vi egentlig trenger.

Ta meg for eksempel. Jeg er opptatt av sunn mat, og helsa mi kommer foran økonomien. Det ser jeg på som riktig. Jeg kommer ikke til å vie mitt liv til utgått mat og dårlige produkter for å spare mer. Helsa mi kommer først. Men noen ganger må jeg åpne horisonten min og forlate komfort sona. Selv om det står First Price på produktet, så trenger det ikke å bety at det er dårlig.. Jeg må lære meg å prøve....

Jeg har også andre vaner som jeg kunne spart på å bevege meg vekk fra. Jeg bruker kun sjampo og balsam fra frisøren, og jeg bruker vanvittig mye hårkur (den koster litt...). Det må da finnes produkter som er like gode, men billigere? Eller gjør det ikke? Jeg kan ikke vite det uten å prøve de først.. Hvordan vet jeg at ikke en rimelig sjampo kan gjøre håret mitt rent, pent og fuktet?

Jeg har også hatt ideen om at hver høst så skal jeg få et par nye sko, og ei ny jakke. Det er jo snart vinter og jeg trenger noe varmt på føttene og på kroppen. Men i år tok fornuften til. Jeg trenger ikke noe ny jakke, jeg har fem stykker i skapet.... fem varme jakker. Jeg har også 4 par vintersko som jeg kan bytte på å bruke, så det er slettes ingen fare med meg... Endelig brøt jeg en vane.

Jeg har likeså også hatt en vane fra jeg var liten med at jeg skulle belønne meg selv hvis jeg fikk en A eller en B på eksamen. Da har jeg siden videregående pleid å kjøpe meg et klesplagg eller noe annet jeg ville ha. Et for hver eksamen... Det har blitt en del klesplagg... I år skal jeg også belønne meg, men ikke med klær med med fond. 100 kroner per B eksamen og 150 kroner per A eksamen... Men burde jeg det? Er ikke jeg et voksen menneske? Er det ikke nok bare å få en god karrakter?

Mennesker er vanedyr, og det finnes vaner langt verre enn mine. Mens noen bruker pengene til å kjøpe seg mest mulig ting, bruker andre pengene til å kjøpe seg fant på mat, røyk og drikke. Eller man bruker alt for mye penger på mote og ytre skjønnhet. Det finnes så utrolig mange måter å bruke opp pengene sine på. Men for å bryte dette mønsteret så må man ut av komfort sonen sin... Man må tørre å prøve noe nytt for en gangs skyld...

Hva kan du klare deg foruten??

God Morgen alle sammen, nå er det tid for økonomi.

 Brødbaking er en av måtene vi får til å holde matbudsjettet, samtidig som vi får i oss sunt og godt brød. Alternativet: First Price Kneip er jo vel så myk og billig, men den gjør ikke at jeg føler meg mett. Jeg skal ikke komme med noen påstander om næringsinnhold selv om det er veldig fristende, for jeg har ikke en pakke foran meg.

First Price kneip produseres av Din Baker. Lenge var den produsert av Bakers, men ettersom butikkene måtte kjøpe den inn til 8.90 kroner per stykk og selge den til 5.90 kroner så tapte de penger. Nå som Din Baker leverer brødet  er utsalgsprisen rundt 5.50 og butikkene går i hvertfall ikke med flere kroners tap. Også må vi huske at de taper jo på å selge billig brød, da de tjener mindre på dette enn et brød de selger ut for mellom 30 og 40 kroner.

Nå hører jeg at mannen min har satt igang med bakinga. Baking i dette huset er relativt enkelt, han blander alle melsortene han skal ha inn, tilsetter gjær, salt og diverse solsikkefrø, gresskarkjerner eller hva nå enn vi har bestemt oss for, deretter hever han det i en times tid, ruller brødene til emner, hever igjen, og steker dem alle på varmluft i ovnen. Det blir billigere (selv når du regner med strømmen vi bruker til både steking og oppvask av redskaper), og det blir et sunnere alternativ enn butikkbrød.

Vi baker for et par uker av gangen. Men vi er jo bare tre så det er lett for oss og bake. Ironien med bakinga vår, er at poden liker aller best kneip.

I skrivende stund...

...har jeg tjent:

42 kroner og 15 øre på bloggen min... :o) så artig. Jeg kommer med løpende oppdateringer hele November.

Men det som virkelig er gøy er at på disse få dagene har jeg hatt 390 besøkende her! 

Husk å stille klokka i natt. En time tilbake! 

God Helg alle sammen :o)

Hilsen Meg

Min mann og kjøp

Mannen min er en veldig, hyggelig og sosial mann. Så man kan lure på hvorfor vi ikke bytter på å handle inn maten vår.. jo det skal jeg fortelle..

For det første er det jeg som kan dette med priser i huset, jeg jobbet som kassadame i mine tidlige studieår, og kan derfor dette med priser.Jeg sjekker også alle tilbudsaviser som kommer i huset for å se om det er noe vi trenger. (det er stor forskjell mellom tilbud og at vi faktisk behøver det som er på tilbud.)

Mannen min fant ut en lørdag han skulle handle inn noe, at han skulle handle inn i bulk. Joda.. så han kjøpte en haug med coop frokostjuice til rundt 20 kroner pakka. Disse er på tilbud omtrent en gang i måneden til 9.90 kroner per stykke. Neste uke var det selvsagt tilbud på disse..  Vi lo godt av dette, men historien har gjentatt seg.

Mannen min bruker lengre tid på å finne frem varene enn det jeg gjør. Og når han ber om hjelp av butikkmedarbeiderene så syntes han alltid at han bør kjøpe flere av dette produktet som takk (selv om de har vist han feil produkt).

For eksempel telefonselgere, de pleide å være glade i mannen min. For mannen min stolte på at de var ærlige. Jeg husker særlig det ringte en fra krimklubben som "bare" ville sende han ei gratis bok. Mannen min var skeptisk og spurte gang på gang om denne boka uten forpliktelser.. joda, jada sa fyren i den andre enden. Så mannen min sa ja til motta denne under tvil. Dette førte til et medlemsskap i Krimklubben, hvor han bare fikk dårlige krimbøker. Han avbestillte nesten alle (de han ikke rakk følte han at han måtte lese), og når året var omme meldte han seg ut, da var han glad.

Donalklubben, samme historien... Jeg tror disse selgerene ringte med en dags mellomrom. Men etter dette prøver han alltid å gjøre samtalene korte. Han skjønner nemlig at telefonselgere er jo bare på jobb, så han vil være høflig.. (jeg sier nei takk og hadebra ganske kjapt...)

Men det skal sies at min mann er godt likt av alle :o)

Lørdag er nasjonens handledag

På lørdagsmorgen får jeg sove lenge, dvs. helt til klokka ni om morgenen(istedet for klokka 6-7) da poden våkner. Disse ekstra sovetimene er en gave fra min mann fordi jeg tar meg av å handle inn mat.

Så hver lørdagsmorgen sniker jeg meg inn på badet ved ni tida og prøver å komme ut igjen seende halveis anstendig ut. Etter å ha svelget i meg frokosten, lekt med poden, og konversert med min mann om hva slags frukt og grønt han vil ha denne uka, så er det å sette seg i bilen med de store miljøvennlige posene. (I dag er første dagen på flere uker jeg faktisk har husket på å ta med disse....Takk T.)

Parkeringshuset er selvsagt fullt. Så jeg må kjøre enda en runde for å få plass. Heldigvis pleier sjelden parkeringsvaktene å jobbe på en lørdag her hvor vi bor, så jeg tar sjangsen på å ikke betale parkeringsavgift. Får jeg bot så får jeg bare tenke at jeg skylder dem nok de pengene uansett, dette er ikke særlig økonomisk, men jeg har ikke mynter på meg...

Hver måned lager vi en 5 ukers liste over middagsmat, og alt av mat som er tørt, har lang holdbarhetsdato eller kan fryses ned kjøpes da inn. Heldigvis er det ikke den lørdagen i dag. I dag er det dagen for å kjøpe inn:

appelsiner, 3 grapefrukt, granateple, bananer, ingefær, søtpotet, to avocadoer, brokkoli og tomat

8 yoghurt beger for voksne og 6 pakker til poden. Biola, 7 liter melk, rømme, mat yoghurt og smør,

skinke, fersk leverpostei, makrell i tomat
havrefras (for det har jeg gått tom for), barneyoghurt

grovt mel til å bake brød med, fersk gjær,maltekstrakt
en kneip til poden (er ikke så glad i pappa sitt grovbrød)

Italiensk salat, tunfisk,

Meiseboller  (vi mater fuglene)
Og.. en halv liter cola i tilfelle noen blir dårlige. (cola er en fantastisk god "medisin" hvis man blir dårlig...)

Neida denne innhandlingen var slettes ikke så ille... Om to uker så vet jeg at det blir anderledes.. da skal nemlig alt fra kjøtt, mel, sukker, syltetøy til poteter handles inn... Det blir en stor vogn...

Vår økonomi.

Dette året har vært trangt intektsmessig for oss, rettere sagt.. for meg... Jeg har hatt et sted mellom 5000 kroner og 8000 kroner i inntekt hver måned (jeg studerer fulltid uten lån.. men får jobbet litt på siden). Mens min mann har hatt utbetalinger på rundt 22 000 kroner hver måned (han har egentlig mer, men han har satt opp skatten sin slik at han får tilbake, samt fagforeningskontigenter som blir trukket rett fra lønna) 

Og selv om vi kunne valgt å betale 4200 kroner i huslån (det er 30 årig), så satte jeg det opp til 20 årig, så nå betaler vi litt over 6500 kroner i måneden. (Hvis du har lest litt lengre ned så har du fått med deg at vi har et hus til 2 millioner kroner, og da rimer nok ikke dette i huslån... nei.. men det skyldes en arv)

Selv om inntekten vår vil gå opp allerede over nyttår, så valgte jeg likevel å begynne å betale mer enn jeg strengt tatt må på huslånet, jeg satt nemlig å leste på en artikkel som denne om å betale ned huslånet nå, som renta er lav. 

Jeg har lagt ved vårt budsjett fra september. Da regnskapet ble gjort, så var det få forskjeller å spore. 

Så her kan du bedømme økonomi: 

Lønn Meg	6000
Lønn T	22000
Kontantstøtte	670
Barnetrygd	960
Sum inntekter	29630
Faste utgifter:
Strøm	1500
Forsikring	0
Lånekassa	1522
Huslån	6400
Kommunale avgifter	1000
Internett	440
Spotify	100
telefon	400
Barnehage	1880
sum faste utgifter:	13242
Variable:
Mat	4500
Vitaminer/kosttilskudd	300
Sko	500
Klær	1000
Bil	2000
Reise/transport	500
Bleier	200
Opppussing/vedlikehold	200
Lege/tannlege	400
gaver	400
vaskeartikler	300
Hage	400
Hus	200
Hygiene	500
Diverse	1300
Sum variable utgifter:	12700
Sum alle utgifter:	25942
Sparing
Buffer	1000
Fond	1000
BSU	1000
Sum Sparing:	3000
Sum budsjett	688

 

Da jeg var yngre leste jeg et eller annet sted at man måtte greie å spare minst 10% av inntekten sin, dette har jeg stått ved de siste årene, så 30 000 kroner betyr 3000 kroner som skal settes til side. Men jeg lurer på om han som skrev den artiklen mente at huslånet var sparing?!?

Budsjettet for sko og klær i september var ganske høyt, men poden trengte 2 dresser, gummistøvler, vinersko, votter, luer etc... Dette fikk jeg kjøpt meg på Finn.no, jeg kjøpte to flotte Reima dresser som så helt nye ut for langt under halvparten av butikkprisen. Det samme med votter, men luer kjøpte jeg i butikken...

Strøm: Joda vi shopper billig strøm. For å få billigst strøm sjekker i konkuransetilsynet. Vi har vært tilhengere av Ustekveika i et par år, de har hatt billig strøm i flere år.

Mat-posten tror jeg ligger på rundt gjennomsnittet for en familie på to voksne og ett barn.. Jeg kikket på Sifo sine sider, og forstod det slik... Men vi er opptatt av å spise masse frukt og grønnt, vi lager maten fra grunnen av selv og har matplan for en måned av gangen (skal skrive mer om dette en annen gang) i hvertfall så hender det matposten overstiger dette beløpet, mens andre ganger blir den litt under.. Vitaminer og kosttilskudd: Omega 3 kapsler og multivitaminer fra helsekost..

Forsikring: Jo her viste deg seg at vi hadde betalt for mye, jeg hadde en hyggelig samtale med forsikringsselskapet vårt en gang i sommer, og forsikringsagenten var enig om at vi hadde betalt for mye :o)

Hvordan ser dette ut i forhold til ditt budsjett?
Noen kommentarer ellers??? Få høre :o)

Takk mamma og pappa!

Jeg har ofte irritert meg over at min mor og min far aldri har hatt noen penger å støtte meg med under utdanningen min. Jeg kunne bare glemme å ringe hjem å spørre om penger til en studietur eller å få betalt en regning jeg ikke klarte å betale på slutten av måneden. Da fikk jeg i beste fall et nei, og i verstefall ei skyllebøtte av kjeft. Takk!

Jeg har dessverre ikke alltid satt tæring etter næring, og har ikke alltid husket å betale regingene mine, slik at jeg har fått noen inkassogebyr i mitt liv. Da venninna mi kunne ringe faren sin og si: "papppa, pappa nå får jeg ikke betalt regninga mi, du må betale den, eller går den til inkasso", så måtte jeg jobbe ekstra for å tjene inn de pengene jeg hadde brukt. 

Jeg har jobbet ved siden av skolen helt siden jeg begynte på videregåene. Og ja, det går utover karrakterer(dvs.. mine karrakterer er gode, mest Bér, så det står ikke akkurat ille til...). Jeg tror at jeg hadde hatt bedre karrakterer dersom jeg ikke hadde jobbet. For man blir sliten av å sitte i ei kasse på fra midt på dagen til sent på kveld, selv om det er bare en eller to kvelder i uka. Men... etterhvert lærer man seg å prioritere for å sette av tid til det man skal. 

Jeg er litt lei for at jeg ikke har fått blitt med på alle arrangementene som studentsamfunnet har holdt, og at jeg ikke har vært mer aktiv der. Likevel, når jeg ser på det store bildet så har jeg ikke tapt noe på å måtte klare meg selv økonomisk. 

Jeg har nemlig lært det å leve på lite, jeg vet at det kommer ikke flere penger på kontoen i løpet av en måned enn dem jeg tjener selv (og lånekassa setter inn). Og overgangen fra en studentøkonomi til en familie økonomi ble slettes ikke vanskelig... 

Når det gjelder karrakterer så er ikke de det viktigste for en arbeidsgiver. De ser etter en arbeidstaker. Og du kan jo argumentere med at å sitte i kassa på Rema lærer ikke folk til å bli lærere, leger eller økonomer?  Jo! Det lærer deg til å omgås folk (i aller høyeste grad). Samt at du lærer arbeidslivet å kjenne. Det er viktigere kvaliteter for en arbeidsgiver  enn en student med toppkarrakterer. (i 99% av tilfellene vil jeg tørre å påstå)

Etter alle mine uheldige hendelser med å måtte sjonglere pengeforbruket mitt selv, og etter å ha gått på trynet opptil flere ganger, så erfarer man. Erfaringer bygger selvtilitt. Jeg vet nemlig hvordan jeg skal klare meg selv!

Så takk mamma og pappa! Dere ga meg det jeg trengtre aller mest! Dere andre foreldre, her er mer om barn pengebruk.

Og dere studenter som ikke får noe ekstra hjelp, vær stolte!