Gavekalender, er det så lurt i lengden?

Helt siden vi flyttet sammen har jeg laget både påskegg og gavekalender til min mann. Dette vet jeg han setter pris på, og det er min måte å gi han noe spesiellt. Påskegget er fullt av søtsaker jeg vet han liker, julekalenderen inneholder som oftest ting han trenger; nye sokker, undertøy, super-undertøy o.l. samt godteri.

I år var det på tide å inkludere småen. Det blir jo litt rart om pappa skal ha slike ting og ikke småen på 2. Men dette blir mitt første og siste år med gavekalender. Småen har selvsagt vært takknemlig og selv om ikke gavene koster all verden, så har jeg likevel bestemt meg for at det ikke er verdt å starte opp en slik tradisjon. Til neste år husker nok ikke småen årets julekalender uansett, heldigvis.

Jeg fikk nemlig høre noen historier på jobben min om hvor ille disse kalenderene kan bli. Første eksempel var fra barn: "jeg har bare to kalendere jeg", "jeg har fem, en månetoppen, en lego, en sjokolade og en gavekalender, den siste husker jeg ikke" Det er stor variasjon på hva barn får, men en ting er sikkert; de får litt for mye syntes jeg. Mange får gaver som dvd-er og klær i pakke-kallenderene som er laget av sin velmendende mor, og de blir vant med å få. Hva blir det igjen å gi til jul da? (joda, barn trenger masse, men trenger de seriøst alle disse gavene?). Barn nå til dags er veldig bortskjemte, og så fort en i barnehagen eller klassen får noe, så får resten det og etterhvert. Det er kun de kjedelige foreldrene som holder igjen.

De ander eksemplene jeg hørte var fra kollegaene mine. "jo jeg gir barna gavekalender, og har gjort det siden de var 8, nå er de 20 og jeg prøver å betale meg vekk fra det, men det går ikke, de vil ha". "Svigerinna mi sender gavekallender til dattera si som bor i Nord-Norge hver jul, og hun er 27". Mødre forteller om deres velmendende gavekalendere, og til slutt hører man at det er gått litt over styr med disse gavene. Oppfinnsomheten er jo ikke alltid på topp, og når økonomien blir bedre, så har man råd til å gi finere gaver i denne kallenderen.

Men er det så lurt med disse kalenderene med gaver i? Jeg vil si at det spørs hva du kjøper til barna til å ha i kalenderen. Vi foreldre gjør ofte oss selv og barna en bjørnetjeneste ved å gi dem for mye ting. Barna til kjipe og kjedelige foreldre de husker fortsatt å si takk når de får noe, det er det mange andre barn som ikke gjør. Det er ikke fordi de er frekke, de har bare ikke lært det fordi de har vært vant med alle disse gavene som til stadighet kommer. Vi foreldre gjør det alle sammen, ikke av vond vilje, men vi mange føler et visst press på å skulle gi de gavekalendere.

Da småen var født, så lovte jeg at jeg skulle gjøre hva som helst for han. Men det jeg ofte glemmer er at det betyr ikke å si ja til ting, det betyr at jeg må stramme meg opp og si nei. Jeg må ta opp kampen for å oppdra småen, slik at ikke småen selv setter seg til dårlige vaner senere i livet. Ser flere enn meg linken mellom barn som er overøst med gaver fra de er små, og når de er voksne unner seg litt for mye på et allerede overbelastet kredittkort? Jeg tror på at for at barn skal vokse opp til å bli sterke og smarte individer så trenger de grenser, de trenger å lære seg realtiteten, og de trenger å ikke bli overøst med ting hele tiden.

Tenk godt over hvor mye gaver du egentlig trenger å gi, og ha et mål med det du gjør. Det finnes nemlig andre ting du kan gjøre som ikke trenger å tømme lommeboka di.