Min mann og kjøp

Mannen min er en veldig, hyggelig og sosial mann. Så man kan lure på hvorfor vi ikke bytter på å handle inn maten vår.. jo det skal jeg fortelle..

For det første er det jeg som kan dette med priser i huset, jeg jobbet som kassadame i mine tidlige studieår, og kan derfor dette med priser.Jeg sjekker også alle tilbudsaviser som kommer i huset for å se om det er noe vi trenger. (det er stor forskjell mellom tilbud og at vi faktisk behøver det som er på tilbud.)

Mannen min fant ut en lørdag han skulle handle inn noe, at han skulle handle inn i bulk. Joda.. så han kjøpte en haug med coop frokostjuice til rundt 20 kroner pakka. Disse er på tilbud omtrent en gang i måneden til 9.90 kroner per stykke. Neste uke var det selvsagt tilbud på disse..  Vi lo godt av dette, men historien har gjentatt seg.

Mannen min bruker lengre tid på å finne frem varene enn det jeg gjør. Og når han ber om hjelp av butikkmedarbeiderene så syntes han alltid at han bør kjøpe flere av dette produktet som takk (selv om de har vist han feil produkt).

For eksempel telefonselgere, de pleide å være glade i mannen min. For mannen min stolte på at de var ærlige. Jeg husker særlig det ringte en fra krimklubben som "bare" ville sende han ei gratis bok. Mannen min var skeptisk og spurte gang på gang om denne boka uten forpliktelser.. joda, jada sa fyren i den andre enden. Så mannen min sa ja til motta denne under tvil. Dette førte til et medlemsskap i Krimklubben, hvor han bare fikk dårlige krimbøker. Han avbestillte nesten alle (de han ikke rakk følte han at han måtte lese), og når året var omme meldte han seg ut, da var han glad.

Donalklubben, samme historien... Jeg tror disse selgerene ringte med en dags mellomrom. Men etter dette prøver han alltid å gjøre samtalene korte. Han skjønner nemlig at telefonselgere er jo bare på jobb, så han vil være høflig.. (jeg sier nei takk og hadebra ganske kjapt...)

Men det skal sies at min mann er godt likt av alle :o)