fredag 29. oktober 2010

Vår økonomi.

Dette året har vært trangt intektsmessig for oss, rettere sagt.. for meg... Jeg har hatt et sted mellom 5000 kroner og 8000 kroner i inntekt hver måned (jeg studerer fulltid uten lån.. men får jobbet litt på siden). Mens min mann har hatt utbetalinger på rundt 22 000 kroner hver måned (han har egentlig mer, men han har satt opp skatten sin slik at han får tilbake, samt fagforeningskontigenter som blir trukket rett fra lønna) 

Og selv om vi kunne valgt å betale 4200 kroner i huslån (det er 30 årig), så satte jeg det opp til 20 årig, så nå betaler vi litt over 6500 kroner i måneden. (Hvis du har lest litt lengre ned så har du fått med deg at vi har et hus til 2 millioner kroner, og da rimer nok ikke dette i huslån... nei.. men det skyldes en arv)
Selv om inntekten vår vil gå opp allerede over nyttår, så valgte jeg likevel å begynne å betale mer enn jeg strengt tatt må på huslånet, jeg satt nemlig å leste på en artikkel som denne om å betale ned huslånet nå, som renta er lav. 

Jeg har lagt ved vårt budsjett fra september. Da regnskapet ble gjort, så var det få forskjeller å spore. 
Så her kan du bedømme økonomi: 

Lønn Meg 6000
Lønn T 22000
Kontantstøtte 670
Barnetrygd 960
Sum inntekter 29630
Faste utgifter:
Strøm 1500
Forsikring 0
Lånekassa 1522
Huslån 6400
Kommunale avgifter 1000
Internett 440
Spotify 100
telefon 400
Barnehage 1880
sum faste utgifter: 13242
Variable:
Mat 4500
Vitaminer/kosttilskudd 300
Sko 500
Klær 1000
Bil 2000
Reise/transport 500
Bleier 200
Opppussing/vedlikehold 200
Lege/tannlege 400
gaver 400
vaskeartikler 300
Hage 400
Hus 200
Hygiene 500
Diverse 1300
Sum variable utgifter: 12700
Sum alle utgifter: 25942
Sparing
Buffer 1000
Fond 1000
BSU 1000
Sum Sparing: 3000
Sum budsjett 688
 



Da jeg var yngre leste jeg et eller annet sted at man måtte greie å spare minst 10% av inntekten sin, dette har jeg stått ved de siste årene, så 30 000 kroner betyr 3000 kroner som skal settes til side. Men jeg lurer på om han som skrev den artiklen mente at huslånet var sparing?!?

Budsjettet for sko og klær i september var ganske høyt, men poden trengte 2 dresser, gummistøvler, vinersko, votter, luer etc... Dette fikk jeg kjøpt meg på Finn.no, jeg kjøpte to flotte Reima dresser som så helt nye ut for langt under halvparten av butikkprisen. Det samme med votter, men luer kjøpte jeg i butikken...

Strøm: Joda vi shopper billig strøm. For å få billigst strøm sjekker i konkuransetilsynet. Vi har vært tilhengere av Ustekveika i et par år, de har hatt billig strøm i flere år.

Mat-posten tror jeg ligger på rundt gjennomsnittet for en familie på to voksne og ett barn.. Jeg kikket på Sifo sine sider, og forstod det slik... Men vi er opptatt av å spise masse frukt og grønnt, vi lager maten fra grunnen av selv og har matplan for en måned av gangen (skal skrive mer om dette en annen gang) i hvertfall så hender det matposten overstiger dette beløpet, mens andre ganger blir den litt under.. Vitaminer og kosttilskudd: Omega 3 kapsler og multivitaminer fra helsekost..

Forsikring: Jo her viste deg seg at vi hadde betalt for mye, jeg hadde en hyggelig samtale med forsikringsselskapet vårt en gang i sommer, og forsikringsagenten var enig om at vi hadde betalt for mye :o)

Hvordan ser dette ut i forhold til ditt budsjett?
Noen kommentarer ellers??? Få høre :o)











10 kommentarer:

  1. Hey! Du fikk til Twingly jo! Bruk det fornuftig, det er et godt verktøy, men ikke sats på å støtte deg kun på det, fortsett å skrive gode artikler :)

    SvarSlett
  2. Takk den hyggelige kommentaren Stbab :o)

    Det er bare prosjekt denne måneden å kunne tjene penger på bloggen, hele vitsen med bloggen er å brette ut privatøkonomien vår på godt og vondt :o)

    SvarSlett
  3. Morsomt å se budsjettet deres! Etter å ha skummet igjennom bloggen din kan jeg si at vi har mange av de samme interessene og tenkemåtene :)

    Samboeren min og jeg fører også et ganske detaljert regnskap for hver måned. Begge er fulltidsstudenter med fullt studielån + deltidsjobb. Vi bruker i snitt drøyt 12 000 kr i måneden (7000 faste + 5000 variable). Men vi har verken barn, bil eller avdrag på studielån, og vi bor billig (totale boutgifter ca. 6000).

    Fortsett å brette ut økonomien deres på godt og vondt :)

    SvarSlett
  4. Avdrag på huslånet er sparing, og det kan du ta med i de 10 % som du bør spare hver måned. Renter på huslånet er ikke sparing.

    Selv sparer jeg minst 20 % av inntekten min hver måned, mange måneder enda mer. Det langsiktige målet mitt er å spare halvparten av inntekten min, men har et stykke igjen dit ennå. For å komme dit må jeg betale ned endel lån, samt øke inntekten min relativt mye.

    SvarSlett
  5. Takk Will ! :o) Høres ut som dere også lever på lite for tida! Jeg tror det er fornuftig, da kan man øke forbruket etterhvert som man blir eldre.

    Pengeblogg :o) Så da sparer jeg mer enn jeg trodde alså.... det er motiverende. Å spare halvparten av inntekten, fortell.. hvordan har du tenkt til å få til det? Har du en geni-plan å dele med meg?

    SvarSlett
  6. Å spare halve inntekten er som sagt et langsiktig mål. Egentlig ikke noe hokus pokus. Hvis du hvert år sørger for å øke kostnadene dine mindre enn inntekten, vil du etterhvert spare halve inntekten. Hvor lang tid det vil ta, vil selvsagt avhenge av hvor stor årlig differanse du klarer. Så "hemmeligheten" er altså å stå på som tykje for å øke inntekten og motstå fristelsen til å øke kostnadene i takt med den ;-)

    SvarSlett
  7. Men hvordan øker du inntekten? ansinitet, utdannelse, eller jobber du mer?

    I min verden nemlig så har det å jobbe mer ofte betydd større utgifter.. dvs.. mer til bensin, man bruker lettvinte mat løsninger og ofte unner man seg mer dill...

    SvarSlett
  8. Har ingen enkle knep for å øke inntekten. På sikt har jeg derimot stor tro på at det er en sterk sammenheng mellom kvaliteten på det arbeidet man leverer og den lønnen man oppnår. Man skal ikke nødvendigvis jobbe så mye mer, men kvaliteten på det man gjør må være topp. Videre tror jeg det er viktig at man krever og spør om høyere lønn med jevne mellomrom. Det finnes mange som er underbetalte (i den betydning at de kunne ha tjent mer) pga. at de er sjenerte og ikke tør å spørre om høyere lønn.

    SvarSlett
  9. Jeg leste artiklen du skrev om nettop det, interesssant emne. Det er mange som ikke kunne tenke seg å banke på sjefens dør og be om mer penger, men det er igrunn en ærlig sak å spørre. Men hva slags jobber gjelder dette? Hvem kan be om mer penger? For alle kan vel igrunn ikke det. Komune ansatte og statsanasatte for eksempel... Eller tar jeg feil?

    SvarSlett
  10. Det gjelder alle jobber der arbeidsgiver har en viss frihet når det gjelder hvilken lønn han gir den enkelte ansatte. Og dette gjelder slett ikke bare i privat sektor. Mange som jobber i offentlig sektor har også stillinger der man til en viss grad kan påvirke lønna selv, gjennom å levere kvalitet og å kreve/spørre om høyere lønn.

    SvarSlett