Takk mamma og pappa!

Jeg har ofte irritert meg over at min mor og min far aldri har hatt noen penger å støtte meg med under utdanningen min. Jeg kunne bare glemme å ringe hjem å spørre om penger til en studietur eller å få betalt en regning jeg ikke klarte å betale på slutten av måneden. Da fikk jeg i beste fall et nei, og i verstefall ei skyllebøtte av kjeft. Takk!

Jeg har dessverre ikke alltid satt tæring etter næring, og har ikke alltid husket å betale regingene mine, slik at jeg har fått noen inkassogebyr i mitt liv. Da venninna mi kunne ringe faren sin og si: "papppa, pappa nå får jeg ikke betalt regninga mi, du må betale den, eller går den til inkasso", så måtte jeg jobbe ekstra for å tjene inn de pengene jeg hadde brukt. 

Jeg har jobbet ved siden av skolen helt siden jeg begynte på videregåene. Og ja, det går utover karrakterer(dvs.. mine karrakterer er gode, mest Bér, så det står ikke akkurat ille til...). Jeg tror at jeg hadde hatt bedre karrakterer dersom jeg ikke hadde jobbet. For man blir sliten av å sitte i ei kasse på fra midt på dagen til sent på kveld, selv om det er bare en eller to kvelder i uka. Men... etterhvert lærer man seg å prioritere for å sette av tid til det man skal. 

Jeg er litt lei for at jeg ikke har fått blitt med på alle arrangementene som studentsamfunnet har holdt, og at jeg ikke har vært mer aktiv der. Likevel, når jeg ser på det store bildet så har jeg ikke tapt noe på å måtte klare meg selv økonomisk. 

Jeg har nemlig lært det å leve på lite, jeg vet at det kommer ikke flere penger på kontoen i løpet av en måned enn dem jeg tjener selv (og lånekassa setter inn). Og overgangen fra en studentøkonomi til en familie økonomi ble slettes ikke vanskelig... 

Når det gjelder karrakterer så er ikke de det viktigste for en arbeidsgiver. De ser etter en arbeidstaker. Og du kan jo argumentere med at å sitte i kassa på Rema lærer ikke folk til å bli lærere, leger eller økonomer?  Jo! Det lærer deg til å omgås folk (i aller høyeste grad). Samt at du lærer arbeidslivet å kjenne. Det er viktigere kvaliteter for en arbeidsgiver  enn en student med toppkarrakterer. (i 99% av tilfellene vil jeg tørre å påstå)

Etter alle mine uheldige hendelser med å måtte sjonglere pengeforbruket mitt selv, og etter å ha gått på trynet opptil flere ganger, så erfarer man. Erfaringer bygger selvtilitt. Jeg vet nemlig hvordan jeg skal klare meg selv!

Så takk mamma og pappa! Dere ga meg det jeg trengtre aller mest! Dere andre foreldre, her er mer om barn pengebruk.

Og dere studenter som ikke får noe ekstra hjelp, vær stolte!